Har nettopp lagt meg i senga etter en av de lengste helgene på denne siden av nyttår. Er så sliten at jeg knapt nok klarer å holde øya åpne. Det går nemlig hardt for seg når hele familien Fiesta møtes for den årlige "rekelørdagen" i det store utland, nærmere bestemt Sverige. Jeg begynte vel egentlig helgen allerede på fredag morgen når jeg dro til Kine med to lappeblandinger og Solobrus. Nærmere perfekt start på dagen skal man lete lenge etter! Ett tonn med lapper, masse syltetøy og brus... Hei, høy på sukker! Men det var trivelig! Marianne var hjemme en tur, så hun kom innom og ble fora på, og jaggu troppa ikke mora til Kine opp i tillegg! Mistenker at hun kom av andre årsaker enn lappene, men hun fikk nå mat hun og...
Dro videre til Sverige med magen full av lappeblanding, og kom meg helt ned til Nordby, før jeg stoppa for å lete etter kjole. Det gikk som det vanligvis går... Jeg endte opp i x antall sportsbutikker og leita mer etter en digg joggebukse enn den jævla berømte kjolen... Flaks for meg, så fant jeg ingen og sparte dermed en hel del penger, som etter andres utsagn kom rett inn på kontoen. Uansett, vel framme på høtten ble det vin, vin og mer vin. Og utpå kvelden ble det enda mer vin. Det er noe uklart for meg hva som ble sagt og gjort, men kjenner jeg meg selv rett så skravla jeg hull i hodet på alt og alle rundt meg. Nå er det forsåvidt et av familiekjennetegnene, at alle har veldig mye på hjertet... Vi kjørte en test hvor alle som ikke var inngifta skulle holde kjeft og la de andre komme til ordet, og herrejesus, da kunne man virkelig høre knappenålene falle.
Ekstremt høy stemning og allsang for full guffe hos tante og onkel. Farmor holdt seg mest til knipsing, klapping og likør.
Lørdag var det loppis i Strømstad med kusin og der fant vi virkelig mye fint... Om man hadde hatt svenske penger og ikke bare kort med seg, så skulle jeg blant annet investert i lp'er og pumpeorgel, men jeg hadde flaksen på min side IGJEN, så jeg sparte nok en gang en stooor haug med penger som kom rett inn på konto. Etterhvert kom det flere folk på hytta og ja, det ble vanskeligere for meg å få ordet, så da var det bare en ting å gjøre... mer vin og mer øl. Så kom de etterlengtede rekene, krabbeklørne og alt annet man finner der ute i havet, på bordet og stemningen ble enda høyere. Etter å ha dyttet i seg altfor mye, ble det kubb og ja... Jeg vinner alltid hvis jeg er på lag med Torgunn, og det var jeg ikke den gangen her... Selvtillitten fikk seg en skikkelig knekk, men jeg ble jo så jævla redd hver gang vi skulle velte den der kongen, så jeg endte bare opp skrikende bak fetteren min på 2,10.
Om man ser bakom busken i bildet, så er jeg i et himla fint driv. Fetter på 2,10 med caps var kjekk å ha når krigen brøyt løs.
Den mest skjellsettende opplevelsen var dog at jeg ble forlatt. Som en liten Mowgli i jungelen eller Moses på Nilen. Man kan trekke mange paralleller. Utpå natta var iallefall plutselig alle de jeg bodde på hytte med borte, og mørkredd som jeg er, så var det jo ganske så uaktuelt å gå alene gjennom skogen. Takk gode Gud for at resten av familien har evnen til å forbarme seg over meg og gi meg mat og et tak å sove under. I øvrig kan jeg jo nevne at den andre delen av klanen etterlyste meg først kl. 11 i dag tidlig...
Men lykka helg med ekstremt mye trivsel og jeg kjenner jeg gleder meg allerede til neste år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar