Dagens bilde: Grimstad 2007


Et bilde sier mer enn tusen ord. Hahaha, jeg dör. Akkurat som jeg döde når jeg tok bildet. Dette er lättismateriale på höyt nivå! Tror kanskje jeg savner dere litt også

Nå var det skremmende lenge siden jeg var her og skrev, til tross for at behovet for å skrive av seg så absolutt har vært tilstede. Hva skal man si… det har skjedd mye og mer enn som så de siste ukene. Kan jo begynne med det som var det beste. Nok en tur opp til ACE. Det var gøtt og nais på en og samme gang. Jeg tok flyet opp på søndag kveld, hvilket tok litt mindre enn 45 minutter, som igjen er som å ta toget fra Sp.berg til Oslo. Fantastisk. At man i tillegg bare bruker 10 min. på å sjekke inn, gå gjennom sikkerhetskontrollen samt komme seg til gaten, gjør det enda mer fantastisk! Mandagen var satt av til å besøke tanta og onkelen til mamma på sånn ca. 80 år, som hadde tatt turen til varmere strøk for å mjuke opp litt og kose seg. Og opplegget de var med på, virket på meg utrolig bra. Fra de kom til Gardermoen til de kom fram til bungalowen de hadde leid på Casas Heddy, så var alt tilrettelagt og fiksa. De fikk hjelp til alt. Herlig! Vi har jo alltid hjertet litt langt oppe i halsen når vi får gjester på 70+ med kjepper, krykker, rullestoler og alt annet av hjelpemidler, samtidig som at ting kanskje tar litt lenger tid og en reiseleder på 19 ikke er den som er best skikket til å passe på en haug med gamliser med diverse behov. Men da er det jo bra at det finnes andre alternativer for de som liksom trenger litt mer enn bare å bli sluppet av på hotellet. Så ja, mandagen i pensjonistenes navn. Jeg ble der nesten frem til middag, men når jeg våknet etter at både jeg og gamle onkel på 82 hadde sovet med munnen på vidt gap i en halv time ute på terrassen mens hun med to venstrebein og håndtak i ryggen var hos fysioterapeuten… ja, da fant jeg ut at det var på tide å tusle ned til Elina. Tirsdagen brukte vi på å sove lenge, gå laaang tur og spise is. På kvelden var vi bedt på fest til et selskap som arrangerer u-båtutflukter, og det var for så vidt veldig moro. Masse mat, gratis drikke, hesteveddeløp, griseveddeløp, modelleringsleire, salsa og karaoke. Man kan jo gjette hvilke to aktiviteter Siri IKKE deltok i… Men ja, som sagt, moro og interessant. Aberet var at flyet mitt skulle gå tilbake til LPA kl. 7 onsdag morgen, så det ble også litt begrenset hvor mye man kunne nyte av den frie baren, men det var gratis det lille jeg tok også, og gratis er best. Vet ikke om jeg har sagt det jeg, men Lanzarote er veldig fint altså. Fascinerende landskap. Om 31 dager er jeg der igjen.

I dag fikk jeg forresten litt akutt hjemlengsel. Satte på SVT World og så på værmeldinga. Da kom hjemlengselen. Oslo 2 grader. Jeg kommer til å forbanne meg selv for det her senere, men jeg sier det allikevel: Jeg savner snø! Jeg vil ha snø, sludd, slaps, skare, nysnø, kornete snø og alle andre former for snø bortsett fra den gule. Jeg vil gå med tjukk jakke, vintersko, votter, lue, skjerf og brodder under skoene (for så vidt aldri brukt, men det passet bra inn). Jeg vil spise nybakte boller, drikke varm kakao og sitte med katten på fanget foran ovnen på kjøkkenet. Jeg kommer hjem i slutten av april. Kan noen putte litt snø pluss noen boller i fryseren, så fikser vi det da? På forhånd takk!

På tirsdag skal jeg treffe mora til Tor Magnus og få stæsj hjemmefra og julegaver, og og og... da kan jeg også åpne julekalenderen jeg fikk av Elina. Hurra!

Aaaah, jeg vil ikke... vil ikke jobbe i dag! Kunne tenkt meg å bare ligge i senga med töflene på, se på slalåm på tv og spise godis. Jeg savner vinterfölelsen og for min del kommer den som regel når det förste skirennet vises på tv... Jeg vil ha snö. Masse snö i en uke hadde värt perfecto nå!

Äääää, herrejesus! Jeg har gått glipp av at det er fredag den 13. Er det mulig!?! Men det har jo gått bra i dag da. Enn så lenge. Det jeg egentlig lurer mest på er hvordan det har gått med frk. Nicolas i Egypt... hehe.

Jeg fikk en gave i posten i går. Sesongens første sådan og jeg ble, som seg hør og bør, veldig glad. Ganske så spennende når man ikke er forberedt. Den herlige overraskelsen viste seg å være en bok på over 900 sider fylt med veldig liten skrift, noe som forhåpentligvis holder helt frem til jul.

Skulle det være sånn at det er noen flere som kunne tenke seg å sende noe så har mammi adressa mi. Jeg tar i mot alt med veldig åpne armer om dagen!

Altså, i går, når jeg egentlig begynte å komponere det her, så skjedde det litt av hvert på Gloria skal jeg si dere! Var for så vidt bare en ting som skjedde, men den gjentok seg hyppig nok til at det tilslutt ble irriterende og ikke skummelt. Jeg satt i freden og roen og så litt på den første Arn filmen, skrev litt og hørte på musikk. Yes, alt det på en gang. Multitasking de luxe. Men plutselig så ble det innmari svart og veldig stille. Bortsett fra den musikken jeg hørte på. Det er forsåvidt stillhet nok i seg selv når man er vant til å ha et boblende thalassoterapibasseng over hodet om natta. Først tenkte jeg at det kanskje var sikringen på rommet som hadde gått, men det var liksom et litt merkelig lysskinn i sprekken under døra, så jeg lukka opp og så da at nødbelysningen, eller hva man kaller det, var på i gangen. Som datter av en brannmann tar man da visse forholdsregler før man evt. tenker tanken på å bare gå og legge seg igjen… Det kan jo faktisk være en grunn til at lyset har gått på hotellet. Dermed var det på med mobilen for å finne fram litt klær i mørket, deretter sjekket jeg om nøkkelkortet fremdeles funka sånn at jeg kunne komme meg inn igjen dersom det ikke var noe skummelt på gang og tilslutt finstilte jeg nesa for å kjenne etter om det luktet røyk eller ei. Så når dette lille ritualet var over bega jeg meg mot resepsjonen, gjennom trange hotellkorridorer. Vel på vei mot resepsjonen så begynner det å blinke i lysene og Fjeldstad, som allerede er litt småredd, skvetter halvannen meter opp i været og tenker på det spøkelset som sies å bo i akkurat MIN korridor… I det fjerne kunne jeg høre noen høye toner fra kveldens Tina Turner imitator, hvilket holdt som bevis for min del på at resten av hotellet funket, så jeg snudde og forsøkte febrilsk å ikke tenke på spøkelset mens lysene fortsatte å blinke og bassenget ble skrudd av og på… Jeg sovna tilslutt. Etter en halvtimes tid med blinking i lysa og smelling i sikringsboksen… Herlig.

I dag har det egentlig gått ganske greit på kontoret. Ikke skjedd stort, annet enn at jeg oppnår en ekstremt gledesfölelse hver gang en faktura passer inn i beregningene mine, samt at jeg har hatt Elina på ene öret... veldig trivelig!

I morgen er det nok en ankomstdag... vi får se om det går like smooth som alltid her nede. Jeg er skeptisk til hele greia. Tror jeg skal lade opp i kveld med å se ferdig Arn, kanskje fylle badekaret og lese litt... Hvem vet, kanskje jeg gjennomförer det også og ikke hopper ut etter 10 min. fordi jeg holder på å kjede meg ihjel. Oooog, jeg skal kjöpe potetKul!

Mumsi mums... ;)

Tack o hej!

Halleleluja!
For et bra dögn det var! Vi gjorde virkelig ingenting... bare slappet av, så på film, spiste godis, lagde mat, pratet og slappet av enda mer... akkurat som jeg håpet på. I tillegg var det en liten forsinkelse på en time på vei hjem. Herlig! Aldri har vel noen värt så fornöyde når det har stått "Delayed" på skjermen... Når man så kommer tilbake hit, til den noe mindre lokkende hverdagen, så er liksom ikke livet like flott lenger. Jeg har jobba ca. 9 timer i dag. Gikk ut en liten tur og kjöpte dagens rasjon med cola, som forresten bare er en boks, litt mat og noe sukker å trykke i truten. Deretter har jeg sittet med tall, tall og atter tall. Pluss at jeg har snoka litt rundt der ute i cyberspacen... etter flybilletter... hoho. Jeg skal på tur igjen! Gerd og Rolf skal til Lanzarote om en uke og väre der i to uker og ville veldig gjerne at jeg skulle komme og hilse på. Jeg er ikke vond å be, så nå er billetten bestilt og nedtellinga begynt! Regner med at jeg kanskje får sett mer av öya da, eller når jeg skal dit i slutten av desember, men det var iallefall veldig koselig det jeg fikk sett. Bare masse små, hvite hus overalt og der det ikke var hvite hus, var det svart. Svarte steiner og svart grus. Men kult. Sjarmerende på sitt vis. Sjarmerende var forsåvidt også flyturen. Også den på sitt vis. Flyet var jo lite og sött med plass til kanskje 50 pers eller noe sånt... Men jeg er fremdeles ikke verdens störste fan av propellfly... Ikke er jeg fan av barn heller og når man tar minus og minus, barn og propellfly, så blir ikke det pluss akkurat her. Jeg har jo lärt meg gjennom årene at jeg har dårlig flykarma, hvilket viste seg gjeldende her i propellflyet også. For den velkjente skrikerungen som alltid er på et fly, satt selvfölgelig bak meg. Meeen, jeg overlevde. Og ungen viste seg å väre söt og sjarmerende den også.. når den tilslutt holdt kjeft.

Nå kjenner jeg det holder med jobbing for i dag. Har gjort litt av det jeg skulle, resten tar vi i morgen. Mañana mañana, det er meg. Skal hjem nå og kanskje se på tv. Håper inderlig det er "Dansebandkampen" på SVT... Kanskje det til og med finnes noe god mat nede i restauranten i dag. Egentlig har jeg mest lyst på taco. Men det funker litt dårlig på Gloria. Tror neppe det hadde värt noen umiddelbar suksess hos pensjonistene... Men ja, hjem til Gloria, kanskje spise, mest sannsynlig se på tv og 100% sikkert: sove med röde duntöfler ;)

Tjallabajs

Jippi yay!
I dag skal jeg ut på tur. Ut på tur aldri sur! Og jeg skal ikke gjöre noen ting. Bare slappe av. Spise marsipan. Sove. Slappe av litt til. Siden det er slitsomt å både spise marsipan og deretter sove, så må man slappe av litt til. Det blir digg. Selvom man liksom har to fridager i uka, så må man litt lenger vekk enn en kjapp biltur fra kontoret for å klare å legge det fra seg. Hadde jeg ikke dratt noe sted i kveld, er sjansene relativt store for at jeg hadde sittet her i morgen og kanskje jobba litt... Så hiv og hoi, mårn mårn, jeg skal vekk. Opp til Elinalainen for et godisetegilde uten like! Hurra! Og jeg gleder meg MASSE!

En ting jeg har tenkt på her en stund… hva er greia med alle rundtkjøringene her på denne lille ö? Bare på vei fra meg selv til kontoret, en kjøretur som tar ca. 5 min., er det 8 rundkjøringer. Har alltid trodd meningen med rundkjøringer var at trafikken skulle flyte bedre og at det skulle gå smidig. Hvis det er det som har vært tanken bak konstruksjonen av rundkjøringene her på øya, så har de bommet noe veldig. Er det et sted i Europa det IKKE er smidig og enkelt å kjøre gjennom en rundkjøring, så er det nettopp i Spania. Her blinkes det i hytt og gevær, hvor man skal ut er overhodet ikke avgjørende for hvor man legger seg og om det skulle være sånn at man selv tror man kjører riktig og blinker rett, så kan du banne på at det finnes minst en jævel som enten tuter frenetisk fordi han ikke fatter hva du driver med eller allerede har kjørt inn i deg fordi han er så himla opptatt med alt annet enn å kjøre ordentlig i rundkjøringa…

I går kveld etter at jeg hadde vært på flyplassen, var jeg i Puerto Rico og hentet marsipan, sjokolade og bankkort… Enda mer sukker! Trengte det etter kjiplørdag… Fatter ikke hva det er med lørdager her nede, men det er ikke den beste dagen i uka. Så sjukt mye stress selv om jeg egentlig bare sitter på kontoret og er på flyplassen i 3 timer… jeg vil ha fred og ro, så jeg kan få gjort kostnadsberegninger og kasser og alt det der. Ikke en telefon som ringer stup i kvarten. Gi meg rooo! R-O. Punktum finale. Skypenissen er derimot hjertelig velkommen ;)

Hadde 20 min. med selvterapi i forgårs. Jeg sydde skjørtet mitt og knappene i skjorta.. Kjennes faktisk godt å vite at man innehar visse kvinnelige egenskaper også. Hadde vært kjipt om jeg bare kunne snekra og sparkla vegger liksom…

Vet ikke om jeg nevnte det jeg, men i morgen… nærmere bestemt kl. 20:10 er jeg på Lanzarote. Tror jeg gleder meg litt.

Hmm, da var man her igjen da... Gran Canaria. Kort oppsummert så er det vel med litt blandede fölelser man har tatt turen tilbake til charterghetto número uno. Var liksom ikke dette som stod överst på önskelista når jeg dro herifra i våres, for om jeg ikke husker feil, så sa jeg vel ganske så höyt og tydelig at jeg aldri skulle dra hit igjen... Mhmm, sånn gikk det med den saken! Men nå er jeg iallefall her og har fått en jobb som er en anelse mer interessant enn bare det å väre guide, så jeg er i det minste fornöyd med akkurat det. Kjenner jeg trives veldig bra med å sitte på kontoret i mine egne klär, höre på musikk, drikke cola og leke litt med fakturaer og alt annet ökonomi schmökonomigreier.

Har snart värt her i en måned allerede og mye er som för... Masse av de samme kollegene, hvilket er veldig greit... da slipper jeg liksom å bli kjent med så himla mange mennesker på nytt... Hmm, nevnte noen sosial angst? Ikke mye som har endret seg ellers heller, Playa del Ingles er like slitent og jeg er fremdeles like skeptisk til å gå ut i det fantastisk "hölet". Men en ting må jeg si, jeg hadde en veldig positiv opplevelse forrige uke! Vi var ute på vandring med et svensk selskap som tasser rundt oppe i fjellene her på öya, og det var så sjukt fint! Vi begynte ganske höyt opp, på ca 1400 meter, för vi begynte å gå nedover mot en liten finca som lå ca 1,5 times vandring nede i fjellsida. Der ventet en jacuzzi, masse mat, fantastisk utsikt over til Tenerife og på slutten av kvelden en kjempefin solnedgang. Var helt sjukt hvor kort tid det tok fra sola begynte å gå ned til den var helt borte...

Jeg sa til mine näre og kjäre at jeg skulle gi denne öya en ny sjanse nå når jeg kom hit, hvilket jeg er på vei til å gjöre. Som sagt var Playa del Inglés akkurat som för, men i dag var jeg i Las Palmas, noe jeg kanskje burde väre litt oftere. Det er faktisk ganske fint der med en gang man kommer forbi alt det som liksom var nytt, hipt og kult på arkitekturfronten på 70-tallet... Inne i gamlebyen er det ganske så sjarmerende og masse butikker med alt mulig stäsj. Dagens store bragd er vel egentlig at jeg ikke kjöpte en eneste ting mens jeg var der. Bortsett fra en cola og en is. Hurra for meg, hurra for Las Palmas!

Fant forresten en svensk godisbutikk rett ved Gloria her om dagen. Halleluja for det! De har alt en godtegris kan begjäre. Ikke er det spesielt dyrt der heller, faktisk billigere enn hjemme. Jippi yay! Burde klare å holde ut sesongen nå... ender vel opp med at jeg tröstespiser, blir feit og kvisete og må betale overvekt på flyet, men men.. godis er jo sjukt digg. Om de har marsipan til jul da dör jeg av glede. Skulle vel kanskje kunne bli med på noen sånne vandringer i fjellet, trene i gymmet på Gloria og sykle til jobben for å unngå denne fetheten som kommer snikende innpå, men... Jeg tar det närmere jul.

Qué mas... jeg skal til Elina på mandag. Dét skal bli digg det! Yes.

Vel, hasta luego!