Jeg fikk en gave i posten i går. Sesongens første sådan og jeg ble, som seg hør og bør, veldig glad. Ganske så spennende når man ikke er forberedt. Den herlige overraskelsen viste seg å være en bok på over 900 sider fylt med veldig liten skrift, noe som forhåpentligvis holder helt frem til jul.

Skulle det være sånn at det er noen flere som kunne tenke seg å sende noe så har mammi adressa mi. Jeg tar i mot alt med veldig åpne armer om dagen!

Altså, i går, når jeg egentlig begynte å komponere det her, så skjedde det litt av hvert på Gloria skal jeg si dere! Var for så vidt bare en ting som skjedde, men den gjentok seg hyppig nok til at det tilslutt ble irriterende og ikke skummelt. Jeg satt i freden og roen og så litt på den første Arn filmen, skrev litt og hørte på musikk. Yes, alt det på en gang. Multitasking de luxe. Men plutselig så ble det innmari svart og veldig stille. Bortsett fra den musikken jeg hørte på. Det er forsåvidt stillhet nok i seg selv når man er vant til å ha et boblende thalassoterapibasseng over hodet om natta. Først tenkte jeg at det kanskje var sikringen på rommet som hadde gått, men det var liksom et litt merkelig lysskinn i sprekken under døra, så jeg lukka opp og så da at nødbelysningen, eller hva man kaller det, var på i gangen. Som datter av en brannmann tar man da visse forholdsregler før man evt. tenker tanken på å bare gå og legge seg igjen… Det kan jo faktisk være en grunn til at lyset har gått på hotellet. Dermed var det på med mobilen for å finne fram litt klær i mørket, deretter sjekket jeg om nøkkelkortet fremdeles funka sånn at jeg kunne komme meg inn igjen dersom det ikke var noe skummelt på gang og tilslutt finstilte jeg nesa for å kjenne etter om det luktet røyk eller ei. Så når dette lille ritualet var over bega jeg meg mot resepsjonen, gjennom trange hotellkorridorer. Vel på vei mot resepsjonen så begynner det å blinke i lysene og Fjeldstad, som allerede er litt småredd, skvetter halvannen meter opp i været og tenker på det spøkelset som sies å bo i akkurat MIN korridor… I det fjerne kunne jeg høre noen høye toner fra kveldens Tina Turner imitator, hvilket holdt som bevis for min del på at resten av hotellet funket, så jeg snudde og forsøkte febrilsk å ikke tenke på spøkelset mens lysene fortsatte å blinke og bassenget ble skrudd av og på… Jeg sovna tilslutt. Etter en halvtimes tid med blinking i lysa og smelling i sikringsboksen… Herlig.

I dag har det egentlig gått ganske greit på kontoret. Ikke skjedd stort, annet enn at jeg oppnår en ekstremt gledesfölelse hver gang en faktura passer inn i beregningene mine, samt at jeg har hatt Elina på ene öret... veldig trivelig!

I morgen er det nok en ankomstdag... vi får se om det går like smooth som alltid her nede. Jeg er skeptisk til hele greia. Tror jeg skal lade opp i kveld med å se ferdig Arn, kanskje fylle badekaret og lese litt... Hvem vet, kanskje jeg gjennomförer det også og ikke hopper ut etter 10 min. fordi jeg holder på å kjede meg ihjel. Oooog, jeg skal kjöpe potetKul!

Mumsi mums... ;)

Tack o hej!