onsdag 2. juni 2010

Gøy på landet!


Indeed. Kine og Chrizz har nettopp dratt hjem og jeg er trøtt som ei strømpe. Har uansett hatt det hur fint som helst. Jeg var snilleste snillingen, syntes jeg selv iallefall, og lagde mat til oss. Eller, kjøttet lagde liksom seg selv på grillen, men resten det fiksa jeg jo. Så da ble det stemning i solnedgangen bakom buskene. Et lite øyeblikk ble jeg litt ivrig og lot meg rive med i leiken til Kine og Chrizz. Tenkte det å kaste ball og jazze opp bikkja litt kanskje ville skape enda litt mer stemning og hantering bakom buskene inne i skogen. Det endte opp med at han beit meg i rompa. Yes. Sjekket i stad, og jommen sa jeg smør!! Blir vel kanskje et blåmerke eller to av det. Kine mente hvertfall at det var ufarlig og at stivkrampesprøyte IKKE var nødvendig. Vi får nå se. Ligger jeg her og fråder rundt kjeften i morgen så vet vi jo hvor det kommer fra, haha. Etter grillinga stod Kine og Chrizz for sjåw med nye triks som f.eks å rulle rundt og leke halt. Chrizz altså. Kine rulla ikke. Tror heller egentlig ikke den haltinga var innøvd, men noe som bare passet Chrizz der og da, så han slapp å lete mer etter et sted å gjøre sitt... ja, fornødne. Og jeg, jeg stod for sang. Mmmhm. Pent var det ikke, men det spiller jo ingen roll, for her finnes knapt folk.


Kine driver med et prosjekt om dagen. Lærer ting hun ikke kan. Nå har hun lært å ri, kappe trær og kløyve ved. Siden jeg er litt mer bondebarn enn Kine, så kan jeg jo selvfølgelig alle de her tingene, så vi tenkte vi snart skulle lære makrellfiske sammen. Det blir flotters!

2 kommentarer:

Chrizz og Keene:) sa...

Når er detta herpesbefengte bildet fra a? Men, anyways, jeg utfordrer deg å ri hesten til mamma, siden du kunne detta! ;) Da skal det bli blogging da tenker jeg :)

Sirilainen sa...

Faen. Jeg kan alt det andre. Ikke den jævla ridinga. Det har jeg nemlig prøvd før og det gikk rett og slett åt skogen. Meeeen siden den hesten til mora di var så innmari snill, så kan jeg alltids gjøre et forsøk til jeg. OM jeg slipper å ri foran masse mennesker. Da får jeg ångest, og det merker hesten vettu, det lærte jeg nemlig på rideskolen back in '92. Hepp!