Ready, set, go!

Se der ja, da har vi klart å komme oss inn i habitten. Djises. Det var med nød og neppe. Det som er litt drit når man flytter fram og tilbake fra utland og andre steder, er at ting har en tendens til å forsvinne mens man er borte. Jeg finner ikke halvparten av treningstøyet mitt! Har en mistanke om hvor det har havnet. Var noen i familien som ble overdrevent ivrig på å trene her i vinter, enkel hjernetrim det der du. Jeg vet hvor du bor...

Det som bekymrer meg litt mer enn klærne, hvilket jeg forsåvidt aldri trodde skulle bekymre meg, er at jeg blir svett bare av å ha de på. Satt og fikla med knebeskytteren i stad og hei, der var man varm. Meeen, den må smøres. Knirking i leddene går ikke an. Trenger jo ikke høres ut som om jeg er eldre enn hva jeg faktisk er.

Om en time er det altså acion og alvor, yeah right. Vi får se. Haha. Jeg håper det blir mer skravling enn alvor iallefall. Her er det jo en major mulighet for å catche up litt! Til tross for skepsisen rundt kroppslig utfoldelse gleder jeg meg stort til å møte de andre jentene. Hurra!