Mmm.. nå ligger jeg i senga og vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Har vært hos ei venninne som er fysioterapeut og hun mente jeg kanskje kunne ha røket korsbåndet og muligens menisken. Skal ringe legen etterpå og fikse time, men åååå.. Jeg orker ikke sånt her. Planen var jo å spille fotball sommeren gjennom og her om dagen på trening, når jeg stod der med de andre jentene og skravla og spilte litt, så hadde jeg en sånn bra følelse inni meg som jeg ikke har hatt på aldri så lenge. Jeg var skikkelig glad. Helt inn i hjertet.

Husker ikke så mye av det som skjedde i går heller, for jeg tror smertene liksom bare kutta alt av andre følelse og sansningsorganer i kroppen. Så jævla vondt var det. Og det er det forsåvidt fremdeles. Kommer meg liksom ingensteds hen. Brukte 5 min på å komme meg fra bilen og inn i huset. 4 meter og 3 trappetrinn. Endte med at jeg satte meg på ræva og skøyv meg selv oppover. Mamma har hentet krykker til meg, men jeg skal jo liksom ta det med ro, ise ned hundre ganger om dagen og ligge med beinet høyt, så det er jo begrensa hvor jeg kan ta meg hen... Jeg orker ikke! Faen i helvette, nå skal jeg dra dyna over hodet og grine. Hasta luego.