skulle man tro, men den gang ei!
Sitter og venter på at vi skal dra og surfe, men jeg er trött, sulten og det regner som et helvete. Humöret er også så som så, etter å ha sagt hadet til Sara i går. Verdens beste Sara som jeg har jobba med i 1,5 år, og som har holdt ut med meg... Fikk den fineste mailen av Emelie i går kveld også, og det kjenns så tomt ut når de ikke er her lenger. Ting går jo mot slutten, og jeg har virkelig fått separasjonsangst. Ikke den beste dagen for poolparty, smurf surf og grillings liksom... Gran Kanutten overrasker forsåvidt hele tida, så det blir sikkert bra vär etterhvert, jeg får bare jobbe litt med det mentale. For alt jeg vet, kanskje jeg presterer bedre i regnvär og når jeg er litt putt i hjertet... Hadde jo värt trivelig å komme seg opp og stå litt på det brettet. Ikke bare ligge og padle samt bli kasta rundt. Vamos a ver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar