Fra bloggen til Elina. Jeg syntes det var ganske så morsomt innlegg!! Men det er også litt sant i det... Spesielt nå om dagen når vi sitter her og venter på hva som skjer. Vi vet jo nada. Og da er det greit å ha en kompis som lukter svett, kattbajs, er psykisk sjuk og alt det der. Jeg lo. Jeg lo godt. Men måtte jo seff ringe og sjekke... Hun hadde det bra. Godt er det.
Ellers så begynner det jo å komme fram hva slags andre sjukdommer våre gjester har, og hvor prekärt det er at de faktisk kommer seg hjem ganske så snart. En gjest skal begynne cellegiftkur på tirsdag, ei går på hormoner for å bli gravid, en går på metadon og har ikke med seg noe medisiner.... Og en haug er gamle. Jess... Jeg ber som aldri för til höyere makter om at det her löser seg snart. Ikke bare for at gjestene skal komme seg hjem, men for at vi også skal komme oss avgårde. Jeg har sett frem til neste tirsdag nå i 6 måneder og skulle det ikke skje noe den dagen.. da legger jeg meg ned og griner... Selvom det ikke skjer noe her nå, så tar det på psykisk for man vet jo INGENTING!! Jeg er sliten og trött uten å ha stort å tenke på, annet enn x antall nödlösninger for hvordan jeg skal komme meg hjem... I kveld tror jeg at jeg skal drikke det vekk. Ikke mye drikking, men kanskje en öl. Så mister jeg ikke fokus på jobb i morgen heller. Det får ikke skje, hehe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar