Har värt i dvale den siste tiden. Mest fordi mamma og pappa har värt her, og jeg har hatt veldig mye annet å tenke på enn å sitte skrive her, men ja, nå har mamma og pappa dratt og man er tilbake i den ikke fullt så herlige hverdagen. Men men, nedtellingen er fremdeles på g og det er ikke lenge til jeg kommer hjem nå! Om litt over to måneder begynner ting å röre på seg her nede, folk skal til nye destinasjoner og jeg skal forhåpentligvis komme meg på et fly i retning Oslo og home sweet home. Vet ikke helt hva jeg skal finne på når jeg först har kommet meg dit, men en ting er iallefall sikkert: Jeg skal leke! Men om jeg ikke helt vet hva jeg skal gjöre, så vet jeg hvertfall at jeg ser veldig frem til det. Det er vel stort sett det eneste tankene mine dreier rundt om dagen. Det og noen andre ting... Vet ikke helt hva som skjer i knotten jeg, men ja, skal bli godt å komme hjem. Jaaaa. Innen den tid tenkte jeg liksom få tid til å surfe litt mer, besöke Hanna på Tenerife og kanskje få med meg enda flere gratisutflukter her. Skal utnytte hver eneste mulighet til å få noe gratis. Gratis er best.
Har jo forsåvidt skjedd litt i denne dvaletiden. Som de ordentlige nordmenn vi er, var jo mamma, pappa og jeg på tur i fjellet når de var her. Fantastisk bra tur opp til toppen av öya. Trodde jeg skulle väre sliten og stöl, men jeg ble bare sliten... fikk tilbake hvilepulsen etter ca. 2 dager. Nå har jo jeg forsåvidt ganske lav hvilepuls også, så den skulle jo laaangt ned för det ble stabilt.
Men ja, en ganske spesiell sak som skjedde var at vi hadde en psykisk syk jente her nede, som stakk i fra faren sin på flyplassen, hvorpå jeg måtte löpe rundt og lete etter henne en god stund. Etter en del frem og tilbake, 4 timers leting og masse styr, så fant Sara henne og etter ytterligere 4 timer klarte de fantastisk treige spanjolene å få henne til sykehuset. Hurra for det. Og hurra for forsikringsselskapet som hadde som "rutine" å sende ned en norsk lege til å fölge pasienten hjem når tilstanden var stabil. Problemet her var jo at hun snakket hverken engelsk eller spansk... Lett å vite når tilstanden er stabil da eller? Herregud... Men hun kom seg hjem etter noen dager... Og historien er NOE forkortet...
Ooog, jeg har fått en tendens til å få applaus på bussene mine på lördager. Haha. Ikke ofte det skjer, men ja, nå har det skjedd ganske mange ganger på rad, hvilket förer til at selvtillitten får seg et lite dytt oppover.
Var ute på lördag en sving. Det var moro. Kort sagt. Haha. Jeg daua. Det gjorde nesten Vanessa og Annie også. Man får ikke mer moro enn man lager selv, og om jeg klarer å underholde de andre i samme slengen, så er jo det bare en bonus. I kveld tror jeg det blir på'n igjen! Stine hadde bursdag i går, så vi skal ut og spise middag med Bravo Tours og etterpå får man vel satse på en tur innom karaokebaren og Saloon. Skal pröve å raske med meg kameraet og ta noen fantastiske snap shots! Og jeg skal pröve å holde meg unna mikrofonen. Vi snakket litt om det her om dagen, Emma og jeg, den fölelsen man får når man står foran folka i bussen med mic'en i hånda. Makten og ären i evighet!
Vel, skal jobbe litt til her nå. Henger litt etter på saker og ting kan man si. I tillegg tenkte jeg jobbe såpass mye at jeg kan ta meg fri når Elina kommer på et lite besök. Så denne måneden... jobbe og underholde. That's the plan!
Peace out
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar