GLP-pusen!

Jeg har fått en kompis! Ingen kan erstatte den der hjemme, men lille kissen på GLP er en grei substitutt enn så lenge. Egentlig så ble vi kjent med hverandre i vinter, når han bare var et lite barn som løp rundt og gjemte seg blant yuccapalmene og julestjernene, sov ved vannfallet og snek til seg mat fra de gamle tyske damene.

Nå har han blitt stor og sterk og veldig kosete. Så her sitter vi, katta og jeg, og slapper av til karaoke og herlige sambarytmer fra barsalongen... Eneste som bekymrer meg litt, er at han ikke er like velkommen blandt gjestene og personalet her, som han er hos meg. Om man kanskje skal smugle han inn på rommet?